Vi har en buksbom (hvis navn er uutholdelig kjipt) ved inngangspartiet. Den har vakt sterke indre monologer i meg selv om hvordvidt den skal klippes eller om den bare vokser sånn (i en ball altså, som jeg senere skulle lære heter kule på fagspråket). Jo, det er min mor som sa at den ikke skulle klippes, og jeg som mente dette var pussig. Jeg bestemte meg å forfølge emnet, og fant min trøst i denne artikkelen om buksbommen. Den skal altså klippes. Jeg vil selv ta meg av det. De kan kjøpes i plastikk på IKEA, men jeg presenterer vår egen, og alldeles levedyktige, buksbom:

Jeg er særlig glad for at det var to kristorn-trær i den nye hagen. Mamma, som kommer fra Stord, ble særlig glad fordi hun hadde mye kristorn rundt barndomshjemmet sitt. Dessuten er kristorn Stords kommuneblomst og kommuneskjold. Mamma har prøvd å ta med seg kristorn til østlandet, men de ser visst ikke ut til å like seg noe særlig her. Bortsett fra i vår nye hage, selvsagt.

Vi har en liten busk med bær, og et noe større tre (ganske buskelignende det óg, spør du meg) på ca. to meter. Jeg har personlig, med trygg anvisning fra min mor, prøvd å klippe det til (med redsel først, jeg trodde det stakk noe grusomt) uten å lykkes i å få det noe særlig bedre. Men jeg skal finne ut om det faktisk er slik de vokser, for det et pussig sammensurium av greiner dette her. Likevel, kristorn ruler.

Jeg vil presentere alt jeg har i hagen min hver for seg med tilhørende bilder.